Hvorfor tør du ikke kjøpe det?

Det var da jeg var omtrent tolv-tretten år at jeg først ble klar over hvor viktig regntøy var for meg. Allerede da, nesten tyve år siden fantes det forum og nettsider hvor folk med interesse for regntøy og gummistøvler pratet sammen om denne interessen. Forumene var en møteplass for oss som ikke følger den vanlige vannbekken. Jeg kan huske at jeg satt timesvis å så på bilder i regntøy-forumene av andre menn og kvinner som var kommet lengre i livet enn meg selv. Der kunne man utveksle bilder av hverandres regntøy og prate ut om den spesielle interessen for gummiklær som svært få andre har. Det var der jeg ble klar over at jeg ikke bare likte å ha på meg regntøy men at det føltes godt og at det var noe langt større.

Det er ikke lett for en ung gutt i tenårene å ha noe større enn seg selv som man ikke helt kan leve fullt ut der og da. Det føles veldig frustrerende å trenge noe, skamme seg over å trenge det og ikke ha muligheten til å praktisere det fordi man er ung og bor hjemme. Det aller verste tror jeg nok var at jeg ikke hadde nok tid alene med meg selv, og hadde hele veien familie rundt meg.
Å like regntøy som en gutt eller jente i tenårene medbringer mye skamfølelse. Jeg vil fortelle litt om hvordan det føles når man egentlig har bestemt seg, bygget opp mot, og kommet seg på en butikk som selger regntøy. Jeg vil fortelle om veien dit og stå klar for å kjøpe regntøy! Jeg hadde ventet lenge på at den dagen endelig skulle komme, når jeg skulle få meg skikkelig regntøy slik som de andre hadde på nettforumene. Regntøy jeg hadde lyst på og som jeg kunne vise frem til vennene mine, kontaktene jeg hadde via nettforum. 

Hvorfor drar du bare ikke å kjøper regntøyet?
En helt vanlig stemme og tanke kommer inni hodet på enhver ung regntøy entusiast. “Det er jo bare å dra å kjøpe regntøy, vel?” -Faktisk er det ikke så lett. Bare å nærme seg sportsavdelingen på Coop Obs er utfordrende og ganske skummelt. Når man liker regntøy så føler man at alle andre mennesker rundt seg ser på deg, skuler og får med seg alt du gjør Man får det for seg at alle andre rundt ser rett gjennom deg og vet at du liker regntøy. Andre mennesker kan bare gå bort å hente ut et regntøysett fra butikkhylla, ta og føle på og legge det i handlevognen. Alle andre kan bare uten videre ta på seg fullt regntøy inne i en butikk for å prøve det på. Det synes de er helt normalt, og har ikke noen vanskelige tanker rundt det. Så lett er det ikke for en ungdom tidlig i puberteten med store krefter utenfor sin egen kontroll.

Et av mine første regntøysett som jeg kjøpte selv var da jeg ennå gikk på ungdomskolen. Det var helt i slutten av tiende klasse. Jeg hadde i flere uker sett regntøyet henge på Europris og til og med sett på det flere ganger i kundeavisen fra butikken som vi fikk i posten. Hver gang vi var innom Europris for å kjøpe ett eller annet snek jeg meg alltid innom hyllene hvor det hang regntøy. Jeg så rundt meg, ingen var i nærheten. Jeg benyttet anledningen til å ta og føle på, og se regntøysettet i levende live. Jeg hadde planen klar for hvordan jeg skulle få tak i regntøyet. Jeg skulle dra til byen og til Europris etter skolen, sånn før jeg dro hjem. Jeg var et ærlig barn, så jeg har nok fortalt min mor at jeg ville dra til byen etter skolen for å se på noe greier. Sånne ting var aldri et problem. 

Det var en enkel og gjennomførbar plan. Den startet rett etter skolen, jeg satte meg på busstoppet i stedet for å gå hjem. En busstur senere var jeg i byen og inne på butikken. Jeg stod med et svart regntøysett i gummi materiale i hendene i riktig størrelse. Hurtig tok jeg settet, gikk målrettet mot kassen og la det på båndet. Det er da man nesten ikke klarer å puste eller tenke. Jeg var i et slags vakuum som kun kunne kommunisere med “Hei”, “Ja”, “pose takk” og “Hade bra”. Det fungerte, selv om jeg følte at han i kassen så tvers gjennom meg. Han måtte jo vite at jeg likte regntøy på en helt annen måte enn alle andre. Tiden hadde stått helt stille mellom da jeg stilte meg i kø, til jeg la regntøyet i posen. Jeg hadde betalt, fått kvittering og jeg la regntøyet i en ryggsekk jeg hadde med meg. 

På veien mot bussen hjem igjen tenkte jeg, “jøss dette gikk faktisk for lett”. Jeg kunne godt gjenta dette, uten problem. Da jeg kom ombord på bussen og gikk bakover i midtgangen fikk jeg skrekkslagent blikkontakt med ei jente fra klassen min. Vi var gode venner og hadde funnet på litt forskjellig sammen på fritiden. Hun smilte til meg naturligvis og sa hei. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å sette meg ned. Hun flyttet på sekken sin og sa jeg måtte gjøre nettopp det. Jeg slet med å prate eller tenke klart. Jeg gikk ikke med meg alt hun sa til meg eller pratet om. Det eneste som rullet gjennom hodet mitt var at inni sekken lå det regntøy, og om hun fant ut av det ville hun helt klart tenke at jeg likte regntøy. 

Det er irrasjonelle tanker som går gjennom hodet i slike situasjoner, som jeg tror at ikke mange uten en fetisj kan sette seg inn i følelsen av. Det som du kanskje tar som en helt normal ting, som regntøy og gjerne også tenker er klamt og fælt å gå med blir noe annet for oss som liker regntøy. For oss er det en blanding av sommerfugler i magen, en deilig følelse av å ha på regntøy offentlig, blandet med skam og flauhet over å bli sett av andre i regntøy.

Min andre regntøy handel.

Jeg hadde lenge sett på et regntøysett fra Helly Hansen Det var et fint regntøy, jakken med en lys blåfarge, buksa var marineblå. Jakken hadde en tydelig logo, “Helly Hansen” med store bokstaver på skrå langs jakkelommen. Jeg hadde sett bilder av regntøysettet på internett og i reklameavisen fra Coop Obs.
Over lengre tid hadde jeg startet med å overbevise meg selv om at jeg både kunne og turte kjøpe regnsettet, ikke minst at jeg hadde pengene til det. Jeg kan aldri glemme dagen jeg på ny hadde bygget opp mot nok til å dra på butikken for å kjøpe mer regntøy.

Jeg kan huske at jeg sitter på bussen bare et par stopp før jeg måtte gå av for ikke å sitte på for langt. Jeg tenker mye akkurat da, og trekker i snora fast og bestemt. Dette utløser en kriblende følelse og en tanke slår meg “nå skjer det, akkurat nå”. Jeg føler en rar nervøs kribling inni meg som stiger mens jeg går mot butikken. Fremme og inne i butikken vet jeg akkurat hvor jeg skal gå, og hvor regntøyet henger. Jeg ser rundt meg, går noen runder rundt i sportsavdelingen og skuer på folk, sjekker at jeg ikke ser noen jeg kjenner. Hadde jeg sett kjentfolk måtte jeg hatt avbrutt hele operasjonen. Det eneste som kan spolere planen min akkurat nå er det. På forhånd hadde jeg bestemt meg for akkurat hvilken størrelse jeg trengte. I en rask bevegelse griper jeg en regnjakke og regnbukse, krøller settet litt sammen. Jeg skrur av hjernen i det jeg kommer i køen. Igjen føles det som tiden står helt stille. Damen foran meg i køen som har gjort ukeshandelen bruker lang tid. Det føles ut som hun gjør alt hun kan i hele verden for at alle skal oppdage han som liker regntøy som står i køen.

Endelig fikk damen før meg betalt og den unge gutten i tyveårene så på meg og hilste sitt påklistrede “hei” slik som han var nødt til. Uten å si ett eneste ord la jeg regntøyet på båndet og så at det ble dratt gjennom kassen. Jeg betalte for regntøyet, takket ja til en pose. Endelig var jeg et regntøysett rikere. Når jeg gikk ut av butikken var det som det lettet førti kilo fra skuldrene. Jeg husker at det kriblet i magen da jeg gikk ut og jeg gledet meg til å komme meg hjem for å prøve regntøyet. Jeg smilte bredt da jeg gikk ut av butikklokalene. 

Så hvorfor tør du ikke bare kjøpe det? Det er vel helt normalt å kjøpe regntøy? For deg, kanskje. Man føler at verden står stille og at alle ser deg gjennom en røntgenmaskin. Det er ikke sånn det er i realiteten. I voksen alder, særlig da jeg kom i slutten av tyveårene og passerte tretti, ser jeg med klare øyne at ingen faktisk bryr seg. Ingen tenker over at noen andre står å prøver en regnjakke påm en butikk eller legger et regntøysett i handlevognen og betaler for det. Når du ser noen prøve regntøy eller kjøper gummistøvler og regntøy så tenker dem bare at de gjør akkurat det. For alle andre er du bare en hvem som helst, ukjent som tilfeldigvis kjøper regntøy, kanskje du trenger det til høsten. 

Fisketur, sol og fullt regntøy.

Det er juli måned, sommer i Norge. Jeg er på ferie sammen med min livspartner i en del av Norge hvor det regner en god del mer enn der vi bor til vanlig. Fra vi kom hit, har det regnet kraftig med tidvis tordenvær hele uken. Regntøy og gummistøvler her er både logisk og helt nødvendig selv om sommeren. Vi har vært noen turer ute mens vi har vært her, både ute på sjøen i båt men også i skogen og på turstiene her i det vakre landskapet. Vi er begge to positivt innstilt til å gå ut på tur i øsende regnvær, så at det ikke er strålende solskinn på ferien vår synes vi også er ganske deilig. Regnværet har på ingen måte satt noen kjepper i hjulene for sommerferien, og vi hadde bevisst pakket regntøy med oss i kofferten før vi dro hjemmefra. 

Det jeg vil fortelle om i dag, er en liten tur jeg hadde sånn på tampen av regnværsferien vår. Jeg har nok en gang gått ut i skinnende sol og sommervær, med gummistøvler, regnjakke og regnbukse i gummimateriale. Livspartneren min hadde lyst til å bake, jeg hadde lyst å fiske så vi ble enige om at vi skulle dele oss opp denne feriedagen og gjøre hvert vårt noen timer. Akkurat det å gjøre ting hver for seg er uproblematisk for oss selv om vi er veldig glade i å være med hverandre også.

Jeg så ut vinduet, og la merke til at regnet hadde stoppet og at solskinnet hadde meldt sin ankomst. Temperaturen hadde steget noen grader så gradestokken stod over femogtjue celsius. Gresset var vått, så gummistøvler var unnskyldt. Jeg pakket sekken med det aller nødvendigste for en fisketur alene, gubbetur. Fersk kaffe på kanne, en kald pils, fiskeredskaper og det tykke grønne regntøyet mitt fra Elka i gummimateriale med knall gul sydvest.

Når man drar ut i en liten og åpen båt skal det ikke mye til før bølgene kommer over rekka i båten, og man blir våt fra livet og ned, om ikke gjennomvåt på hele kroppen i løpet av et lite kvarter. De siste dagene vi har vært ute i båten har det vist seg å være nyttig med regntøy fra topp til tå med gummistøvler uansett regnvær eller ikke. Det føles ganske naturlig å ha på slike klær uansett vær når man er til sjøs, og jeg har ikke noen problemer med å møte folk eller bli sett kledd i fullt regntøy når forholdene er slik.

Jeg står altså på bryggen og har pakket båten. Alt ligger klart for et eventyr på sjøen med håp om å få fisk. Med noen båtfolk som tilskuere rundt meg trer jeg begge beina ned i regnbuksen, og en arm etter den andre gjennom regnjakken. Glidelåsen sippes opp, og hver eneste knapp i vindklaffen kneppes igjen for full beskyttelse. Dette er nemlig noe jeg liker med regntøy og som trigger sommerfuglene i magen min. Alle knapper skal kneppes igjen, alle strikker må strammes, alt må sitte slik det skal. Det har en slags følelse av uniform over seg. Redningsvesten er på, og jeg setter kurs mot åpent hav.

Det er først på turen utover at jeg virkelig starter å nyte faktumet at jeg har på meg fullt gummiregntøy i nesten stekende sol. Det ligger nok aller mest i hodet mitt når jeg gjør noe slikt som dette. Du sitter kanskje å lurer på hvordan det føles, eller hva det er som kan være godt med dette?

-Det føles ulovlig. De aller fleste ser ned på det å ha på seg fullt gummiregntøy i det hele tatt, og iallefall tenker nok de fleste at det er rart om noen har på seg full oljehyre i skinnende sol. Med dette i bakhodet bruser blodet litt ekstra når jeg går til det steget å kle på meg nettopp regntøy i solen. En annen ting er at det er utenom normalen, som gjør at jeg føler at jeg stikker meg ut blandt mengden helt vanlige like mennesker. De som dere kaller de normale, de som det ikke er noe med annet enn at de går med de samme klærne som alle de passerer på gata. Denne utenom det normale følelsen av noe ulovlig gir meg et kick. For de tredje så synes jeg at regntøy er utrolig pent, og jeg føler meg vel, trygg og helt meg selv når jeg har det på meg. På mange måter så er fullt regntøy den prikken over i-en som skal til for at jeg går fra å trives til å smile fra øre til øre når jeg er ute og fisker, eller sitter i skogen å lager meg en kopp kaffe. Jeg har tenkt mye i det siste at det har mye med komfort å gjøre. Dersom jeg eksempelvis tar meg et glass vin, eller øl og blir litt brisen kan følelsen av å ha på meg fullt regntøy forsterke rusen, og gi meg ekstra mye nytelse.

Jeg tenker ofte at det nok er mange som ser ned på regntøy, eller hater det fordi de gjerne tenker at det er noe som kun barn i barnehagen bruker. Slike mennesker tenker gjerne at regntøy er stygt, eller klamt? Det er nettopp denne utenom normalen følelsen som gir meg et ekstra kick når jeg kler på meg slike klær, hvis det gir noen som helst mening? Jeg viser igjen i mengden i skinnende gummiklær, og det er spennende!

Under det tykke regntøyet i gummimateriale hadde jeg kun en kjempe behagelig shorts i joggedress stoff, og en t-skjorte. Siden det var såpass varmt ute var det perfekt å ha så lite under. Selv om solen stekte, så var det en veldig behagelig bris ute på fjorden som gjorde det hele veldig behagelig. Du tenker gjerne, «hva som er så deilig med å ha på regntøy når det er sol?». Du tenker gjerne at det fortsatt er ganske unormalt. Jeg skjønner hva du tenker, som jeg nevnte er det helt riktig, utenom normalen. For min del er det også synet av gummiregntøy-stoffet i seg selv som trigger. Alle foldene som danner seg i regnbuksa når du sitter ned. Synet av dråper og flekker med vann som renner nedover regntøystoffet. De glinser i solskinn, på en måte er det vakkert. Jeg mener du burde prøve det en gang, om ikke å gå ute blant folk i solskinn med regntøy og støvler, så kan du nedskalere det litt. 

-Hva om du tok på deg oljehyre en sommerdag. Regnjakke, regnbukse i gummistoff, og gummistøvler. Sydvest er valgfritt men veldig gøy. Du går ut i skinnende sol, i hagen din hvor du allerede har satt klar vannsprederen. Du skrur på vannet og står under vannstrålene og nyter vannsprederen i full styrke, innpakket i regntøy. Du kan hoppe inn gjennom strålene, og leke deg i vannet. Kanskje du inviterer med deg noen og har vannkrig der ute?

Om du er på hytta, så kan jeg anbefale deg å kle på deg regntøy på denne måten og dra ut å fiske. I liten båt, som jeg også har erfart på denne ferieturen trenger du faktisk talt regnbukse og regnjakke med støvler for å holde deg tørr for dråpene! Opplevelsen er annerledes og ganske herlig! Man føler seg kul, og annerledes.

Det kjennes veldig godt med solen som steker på utsiden av regntøyet. Dette er kun om man selvfølgelig ikke har for mye klær under. Da kan temperaturen bli ganske perfekt!

Jeg satt altså der ute på sjøen, i solskinn fullt oppkledd med gummistøvler og regntøy, så gikk det opp for meg: Jeg hadde glemt capsen min. Jeg har blitt ganske tynn i håret på mine senere dager, så faren for å bli solbrent er alltid til stede, særlig på hodet. Heldigvis hadde jeg en knall gul sydvest i sekken.

Jeg smilte lurt, tok hånden ned i sekken og fisket frem den gule sydvesten. Jeg satte den på hodet, og regntøyet var endelig komplett på en sommerdag. Gummistøvler, regnjakke, regnbukse og nå til slutt sydvest. 

Jeg må si at det bruser litt ekstra i blodet og spenningen stiger når man sitter der helt dekket av gummiklær fra tærne opp til hodet og ettermiddagssolen skinner fra blå himmel. Da mine venner er det ekstra gøy å gløtte bort på nabobåtene hvor de eventyrlystne fiskerne sitter i shorts og t-skjorte. Da smiler jeg bredt til dem, og hilser dem med hånda. Når jeg var yngre hadde jeg ikke turt det i det hele tatt. Jeg følte at alle mennesker i verden kunne gjennomskue regntøy-interessen min. Jeg turte sjeldent å gå i fullt sett regntøy blant folk, ialle fall ikke på butikken. Tiden og alderen har hjulpet meg å skjønne at ingen andre som ikke har denne fasinasjonen og hobbyen ville noen gang merke noe som helst, eller bry seg i det hele tatt. Det som de ser, er kun en person i regntøy, og ikke noe mer.

Hjemmekontor i fullt regntøy

Det er tidlig morgen, jeg våkner til samme tid som alltid. Kaffetrakteren starter sømløst klokken 8.00 fordi den er koblet til et tidsur. Smart, ikke sant? Dagen min har startet med en uventet joggetur rundt i området hvor jeg bor. Jeg ble inspirert av min livspartner til å komme meg opp og ut, ta meg en joggetur. Selv dro partneren på trening rett før jeg fikk stått opp. Dagen er full av sol ute, og over tyve grader allerede klokken halv ni om morgenen.

Det er en sånn dag de aller fleste kler av seg når de går ut, og sprader rundt i bare skjørt eller shorts, singlet og korte topper. Det er absolutt noe jeg selv også synes er herlig sånn sett. Etter en god løpetur ute kom jeg hjem og tok meg en dusj etter å ha tøyd ut. Det slo meg, som det ofte gjør, den indre stemmen min sa hviskende til meg «ta på deg fullt regntøy». Jeg må alltid høre på den stemmen, alt annet har ikke mening.
Det aller beste som finnes kan faktisk være å gå nydusjet ut av badet, for så å ta på seg ordentlig regntøy / oljehyre i skikkelig PU eller PVC materiale. Så lurer du kanskje…. hva har han under?
Det aller enkleste er å ha bare undertøy inni regntøyet, eller også en tskjorte eller liknende. I dag ble det bare undertøy – en boxershorts, bar overkropp, bare ben og føtter, fullt regntøy rett på kroppen!

Det er da blodet begynner å bruse litt, og jeg tar inn over meg alle følelsene jeg får. Sansene mine plukker opp lyden av knitringen i regntøystoffet, av knappene som kneppes igjen. Nesen min plukker opp den unike lukten av regntøy. Det føles litt spesielt gøy å gå å sette seg ved kontorplassen i hjemmekontoret med fullt regntøy på.
Man prater gjerne med kolleger, eller folk man samarbeider med via mail eller andre chatte-funksjoner. De sitter nok der hjemme i nattøy, joggedress eller shorts.

Det var jo lenge en poplulær greie å stille til møte via zoom eller teams, i bare underbuksa. Dressjakke og skjorte, bare boxershorts eller truse nedentil. Så om du leser dette å synes at det er rart at jeg tar på meg fullt gummiregntøy, som dekker hele kroppen min, mens andre møter kolleger på teams i bare underbuksa så tror jeg du må tenkte deg om en gang til. For er det virkelig så ille å bruke litt regntøy innendørs?

Dagens outfit ble selvfølgelig regnbukse med seler. Kanskje en av mine favoritter. Jeg tok på meg en slitesterk regnjakke fra Helly Hansen i grønn innerst. Selebuksa dro jeg utenpå, tok selene utpå jakken, slik at hele selebuksen viser. Jeg synes det er aller mest gøy, og ikke minst behagelig.
Det ble til at jeg jobbet en liten stund, før jeg måtte lage meg litt frokost. Jeg hadde jo tross alt vært på løpetur husker du vel?

Jeg tar ikke av meg regntøyet for å lage meg frokost. Jeg har hatt denne spesielle interessen i flere tiår. Faktisk talt har jeg hatt den helt fra fødselen og så lenge jeg kan huske. Jeg har altså ikke tenkt til i mitt eget hjem å hverken skamme meg for den eller skjule den dersom noen tilfeldig skulle oppdage meg gjennom vinduet. Ikke misforstå meg kjære gode leser, jeg blotter meg ikke med fullt regntøy på, det er ikke det. Jeg legger bare ikke skjul på det om noen mot formodning skulle se meg. Riktig nok har jeg ikke direkte innsyn til hverken stue eller kjøkken fra gata eller naboer, men muligheten er der, om du bor i nabobygget og sitter med stjernekikkert. Jeg tenker at jeg blir et lite påskeegg for dem som tilfeldig oppdager meg.
Jeg lagde altså frokost, før jeg gikk inn til kontorpulten min og fortsatte å arbeide frem til lunsj.

Det hender jo selvfølgelig at jeg sitter på et videomøte jeg også å kjører trenden hvor meg kun er pyntet på overkroppen, men i stedet for å driste meg til nakenhet nedentil, så sitter jeg med folk på møte med skikkelig regnbukse!
Håper dere koser dere på deres helt egen måte både i hjemmekontor, eller på jobb for all del! I dag er det meldt ganske mye regn, og tordenvær i tillegg så jeg håper at nettopp du inspireres til å ta frem støvlene og ordentlig regntøy i gummi, og kanskje en sydvest for å ta deg en tur ut i regnværet! Kan jeg utfordre deg til å dra av gårde på jobb eller butikk i fullt regntøy neste gang det høljer ned? Kjør på, gå kledd i regntøy på bussen og butikken! Fortell gjerne om det i kommentarfeltet!

Midt i byen, i grønt regntøy

Midt i byen, i grønt regntøy

Jeg ble bedt om å bli med ut på en liten spasertur her en dag i forrige uke. Min livspartner skulle et ærend lengre inne i byen, regnværet plasket ned. Store dråper vann samlet store vanndammer i gatene, og folk hastet seg frem og tilbake fra hvor de kom fra og hvor de skulle til. Livspartneren hadde allværsjakke, jeg tok på meg et grønt tykkere regntøy / oljehyre av merket Helly Hansen. Gummistøvler var et must, og vi trasket i vei. Jeg må si, at aldri føler jeg en slik frihet som når jeg er i gummistøvler og regntøy, og regnet pøser ned fra sine kraftigste kraner. For det første er det noe med å se andre folk streve og ikke jeg som er tilfredsstillende. Så kommer dette med regntøyet. Som jeg har skrevet før er det egentlig ganske komplekst. 

Gummiregntøy?
Du vet den der litt tykke glatte varianten regntøy, litt stivere enn det tekniske? Den der varianten du hadde før når du var yngre og lekte i regnværet? Den typen som fiskere og arbeidsfolk har, det er den typen regntøy jeg snakker om. Det første som trigger følelsene i meg er når jeg kler på meg. Jeg tar frem det regntøyet jeg har lyst å ha på meg, kjenner lukten. For det lukter noe helt spesielt, en helt egen type gummi lukt. Lyden av knapp for knapp som spretter opp mens jeg knepper opp jakken. Svisj lyden av regnbuksa som faller på gulvet, fordi regnbukser alltid faller av kleshengerne. Nå lukter det regntøy-gummi i hele gangen og jeg starter med å tre beina gjennom buksen. Jakken kneppes forsiktig på, for ja – det er andektig for meg å ta på meg disse klærne. Gummistøvlene tres forsiktig på føttene, med ullsokker inni slik at jeg ikke fryser på beina. For selv om jeg er annerledes fra dere andre og elsker regntøy, så er noe av det verste jeg vet å bli våt på føttene!
-Livspartneren sier at jeg ser fin ut, vi går ut i regnet. 

Ute i regnet

Vi trasker nedover gata, livsparteren i mer vanlige ytterklær, jeg i et grønt Helly Hansen oljehyre sett. Som jeg sier så føler jeg meg både ekstra fin, og ikke minst ekstra tørr der jeg går. Mens gjennomvåte dressjakker og paraplyer som tydelig lekker vann her og der stresser seg opp og ned gatene går jeg helt tørrskodd på vei for å bli med på et ærend. Det er rett og slett herlig å traske bekymringsfri nedover fortauene, og gjennom parken hvor alt er vått, og jeg er tørr. Til sist fremme ved ærendets stoppested feiger jeg ut, jeg blir ikke med inn kledd i fullt grønt regntøy. 

Jeg har noen grenser, selv om jeg er en person som elsker regntøy. Det føles litt ydmykende å traske rundt inne på et slikt sted vi skulle til for ærendet. Det var mer et offentlig sted som folk i alle aldre går til innimellom. Eldre, voksne og studenter finner man her, så jeg er rett og slett redd for blikkene. Ennå verre enn blikkene er tankene jeg kan se de har inni hodet. “Ha-ha” kan jeg høre dem si høyt inni hodene sine: “Sjekk ut han der teite der i fullt regntøy, teit”. Det kan godt være de synes jeg er kul også, men de kommer ikke bort til meg å sier det. Jeg føler mye på det om jeg er på litt mindre butikker eller steder hvor folk har mer “vanlige” klær. Noe jeg derimot elsker er å dra på matbutikken når det regner ute, kledd i heldekkende fullt regntøy, dryppende våt å kjøpe egg, melk og brød. 

Jeg skulle ønske  at du kanskje kom bort til meg om du så meg på et sånn pinlig lite sted. Kanskje du sa hei til meg og smilte, og sa at jeg var kul og tøff som gikk en annen vei enn alle andre. Og at jeg hadde kult regntøy eller fine støvler. Det hadde hjulpet på selvtillitten min på en regnværsdag. Jeg føler meg tøff og fin stort sett når jeg er ute å går, men usikkerheten om hva du tenker når du går forbi meg og ser på meg, og ikke sier noe den er til stede. 

På veien tilbake gikk vi samme vei, gjennom parker og gater, og jeg iallefall koste meg mellom regndråpene!

Ikke født med ski på beina, men regntøy og gummistøvler.

Ikke født med ski på beina, men regntøy og gummistøvler.

Jeg vil fortelle deg om hvordan det er å like noe de aller fleste andre hater. Det å være annerledes, og kanskje sett rart på. Jeg vil gjennom denne bloggen fortelle om hvordan det føles å like regntøy, og hvilken glede det kan gi i en kjedelig og grå hverdag.

Men det viktigste aller først, det må være ordentlig regntøy i den der gummi materiale typen. Du husker gjerne denne typen regntøy fra barndommen? Slikt du gjerne ble tvunget inn i før du skulle ut å være med vennene dine en regntung dag, eller ha det gøy i sanden eller ved sjøen. Denne typen regntøy kalles for “oljehyre” på folkemunne og har vært brukt av barn, unge, fiskere og arbeidsfolk så lenge regntøy har eksistert. Vi må også bli enige om noen begreper, før du kan være med inn i regntøylivet!

Godt regntøy, i skikkelig gummikvalitet lages ofte i et materiale som kalles for PVC, og PU. For å gjøre det enkelt for deg, kan vi si at den første av dem er det stiveste, og tykkeste, mens den siste er et tynnere gummi stoff som du gjerne kjenner fra kule knall gule regnkåper og regnjakker du får kjøpt på klesbutikker over alt. Regntøy av PVC er ofte arbeidstøy som blir brukt av fiskere, håndverkere eller gartnere og er gjerne i knall oransje, grønn eller gul farge og har selebukse. PU-regntøy er dagligdags for deg som går mye på tur i regnet og vil være vanntett. Vi kan være enige om en ting, begge disse uttrykkene har til felles å være skikkelig godt regntøy i gummistoff. 

Nå som vi er enige om det, kan jeg fortelle deg hva som faktisk er så fantastisk med det å gå i fullt regntøy og gummistøvler. 

Se for deg at det regner, kraftig. 

Det er sånne dager når det regner tungt ute at jeg har det topp. Se for deg at du våkner en dag hvor du virkelig kan høre lyden av regndråpene slå på vinduet fra utsiden. Sånne dager hvor regndråpene treffer asfalten så hardt at de spretter opp igjen før de endelig lander. Store dype vanndammer lages i veien. Det er regnværsdag!.

Jeg finner fram regntøy og støvler og blodet bruser i kroppen min. Bare det at jeg vet jeg skal ut på regntøytur som jeg kaller det, gjør at jeg får sommerfugler i magen. Lukten av gummiregntøy er en helt egen, kanskje du vet hva jeg mener? Lyden av skikkelig gammeldags regntøy når du tar det på deg er helt egen den også. En sånn type “svisj» lyd når du beveger beina eller armene. Når du går nedover gata i skikkelig gummiregntøy hører du den lyden jeg tenker på når beina gnisser mot hverandre. 

Det er også noe med følelsen av å kneppe igjen knappene en etter en, og kjenne tøyet holde godt rundt deg. Om det er en regnbukse med seler føles det godt når selene går over skuldrene og disse “klips låsene» klipser på plass skulderselen til forstykket i regnbuksa. Når både seleregnbukse og jakke er på, trør jeg ett ben om gangen ned i gummistøvlene og er klar for å gå ut. 

Helt siden jeg var liten har jeg elska gummiregntøy, kanskje uten å være helt klar over det selv. Jeg kan huske små episoder fra barndommen min hvor jeg både kledde meg opp i – og luktet på regntøy. For det har også en helt egen spesiell lukt. Du har kanskje kjent den lukten om du har nye gummistøvler, eller vært i nærheten av skikkelig fisker regntøy. Det finnes også noen varianter tape  – og andre produkter i laget av gummi som gir noenlunne samme lukt. Prøv om ikke, å lukt på dine egne gummistøvler om du går forbi dem etterpå. Det er vel ikke så farlig?

Første gang jeg hadde på meg regntøy inne. 

Jeg kan huske spesielt en gang da jeg kan ha vært fem eller seks år, hvor jeg gjemte meg et sted i huset og kledde meg i flere forskjellige regntøysett vi hadde hjemme. Jeg laget en slags liten borg i kjellerstua, med et spisebord til tak og struktur og stablet noen esker og andre ting foran. Selv da må jeg ha vært klar over at man helst ikke burde bli fersket i å ha på seg regntøy innendørs. Vi hadde tre eller fire regntøysett i forskjellige farger og fasonger hengende i gangen fordi jeg har søsken, som naturligvis også trenge ytterklær. Jeg må ha hentet disse settene fra gangen og tatt med meg inn i lekeborgen min for å prøve dem ut. Jeg husker spesielt at vi hadde et mørkeblått regntøysett i gummi materiale, og et annet fra Helly Hansen i tykk PVC gummi, med selebukse. Selebuksen var svart, og hadde hvite og blå striper øverst på selebukse midt på brystpartiet. Jakken var svart, med de samme detaljene som buksa. Jeg husker spesielt lukten, og spenningen i å ta det på meg. Jeg hadde også en bamse av figuren “Max Mekker” kjent fra Sesam Stasjon, som var halvparten så høy som min egen høyde. Jeg hadde kledd bamsen i det blå regntøyet med vanlig bukse, jeg selv hadde på meg selebukse og regnjakke fra Helly Hansen. Plutselig hørte jeg min mors steg i trappen. Hun var på vei ned, for å finne meg. Hastende med hjertet i halsen slet jeg av meg seleregnbuksen, jakken og dyttet regntøysettet inn under noen ting jeg hadde lekt med. Max Mekker bamsen ble dessverre fersket i å ha på regntøy inne, jeg klarte meg akkurat. Jeg kan bare huske at jeg ble sjekka fordi jeg ikke hadde lagt noe særlig lyd på en god stund, så min mor var bekymret for meg. Etterpå tror jeg hun forlot meg til å leke videre. 
Jeg blir veldig glad om du har vært innom å lest bloggen min, og legger igjen et spørsmål i kommentarfeltet, eller en hyggelig kommentar. Husk å være saklig. Jeg blottlegger min dypeste regntunge hemmelighet helt anonymt. Dette gjør at jeg også kommer til å svare helt ærlig på de spørsmålene du måtte ha om regntøyhobbyen min!